MIA > Norsk > Referanse-arkiv > Scheflo
Sørlandet 5. mars 1938.
I 1936, da prosessene mot Sinovjev og Pjatakov gikk av stabelen, var Jagoda sjef for G. P. U. Når noen våget å dra i tvil sannheten av de beskyldninger G. P. U. rettet mot de anklagede, ble det fra kommunistisk hold bl. a. henvist til at sjefen for G. P. U. var en så høytstående moralsk personlighet. Således skrev Pravda:
"Jagoda - dette navn skaper redsel blant sovjetmaktens fiender, Jagoda - dette navn beskytter den offentlige eiendom og våker over sovjetfolkenes fredelige søvn, Jaagoda - det er navnet på en organisator, hvis like det finnes få av i landet, en prøvet bolsjevik av den gode gamle skole, en fremragende elev av Lenin, Stalin og Dsjersinski."
I dag sitter Jagoda på anklagebenken og tilstår å ha begått handlinger som setter ham i klasse med de frykteligste forbrytere verdenshistorien kan oppvise. Det fortelles i telegrammene at han smiler, mens han avlegger sine tilståelser. Hvorfor smiler han? Er det ved tanken på at de forbrytelser han virkelig har begått, de får han ikke lov til å tilstå?
En annen av de anklagede, Krestinsky, benektet i det første rettsmøte at han var morder og landsforræder. Han fikk dog ikke anledning til å begrunne sin nektelse. Han måtte vente til neste dag. Men da nektet han ikke lenger. Blek og skjelvende "tilstod" han nå at han var en tilhenger av Trotsky og følgelig en fascistisk, kontrarevolusjonær banditt.
Hans endrede holdning forklares med at hans hustru var blitt anklaget for mordforsøk på Stalins lille sønn. Fru Krestinsky er barnelege og skal ha behandlet den unge Stalin da han var spedbarn. Hvorvidt Krestinsky ved å "tilstå" har reddet sin hustrus liv, er vel tvilsomt.
Både Rykov, Bucharin og Rakovsky er gift, og iallfall de to første vet vi har barn som er i live. Er dette grunnen til at de står i retten og anklager seg selv?
***
Bortsett fra de aviser som er økonomisk avhengig av Stalin, finnes det i dag ikke en eneste arbeideravis verken i Skandinavia eller i Frankrike eller i England som tviler på at prosessene i Moskva er svindelprosesser eller at de dødsdommer som avsies, er justismord. Selv Trond Hegna protesterer nå mot å bli tatt til inntekt av Stalins tilhengere. Samtidig forsøker han dog fremdeles å bære kappen på begge skuldre.
"Det hører," skriver han, "ingen steds hjemme i den diskusjon som nå opprulles om den nye prosess, å gå ut fra som en forutsetning at man skal ha 'tillit til Sovjets rettsssystem'. Det finnes intet rettssystem i verden som er hevet over folks bedømmelse". Hegna nevner så at inntil fbr to år siden var Jagoda, som nå beskyldes for tredobbelt giftmord, et meget sentralt ledd i Sovjets rettssystem. Alt dette viser, mener han, at "de ledende kadrer befinner seg i en krisetilstand av aller alvorligste art". Sovjetsamveldet selv derimot befinner seg ikke i noen krise, hevder Hegna. Han har i dag større tillit enn noensinne til den økonomiske og samfunnsmessige utvikling i Russland!
Det er marxisten Hegna som skriver dette. Visste man ikke bedre, skulle man tro Hegna var teolog og mystiker. Ingen, som har den ringeste evne til å resonnere marxistisk, kan tenke seg at de "ledende kadrer" i et land kommmer i en krise endog av alvorligste art, hvis landet utvikler seg normalt økonomisk og sosialt.
Uten å forstå det selv har Hegna her rørt ved selve årsaken til det som nå foregår i Russland. Det herskende byråkrati har ført en sosialpolitikk som skaper stadig større ulikhet i samfunnet og en misnøye som truer med å bli farlig for byråkratiet. Derav angsten i Kreml, derav terroren og henrettelsene av de gamle bolsjeviker.
***
At Rakovsky blir overlevert til bøddelen, skal man ikke undres over. Han var en av de første som våget å skildre sovjetbyråkratiets moralske og politiske forsumpning. Han er en av de nobleste og mest renskårne skikkelser i det russiske kommunistparti, dertil en meget lærd mann. Derrfor skal han nå skytes, anklaget av den fhv. hvitegardist Vysjinsky og dømt av den fhv. hvitegardist Ulrich.
***
Så sent som i oktober skrev vi at Sovjetsamveldet er arbeidernes felles fedreland, og det er fremdeles vår mening. Men det er med Sovjetsamveldet som det var med templet i Jerusalem: ågerkarle, vekselerer og andre fremmmedelementer har trengt seg inn og gjort det til en røverkule. Denne tilstand vil dog ikke vare i all fremtid. En dag vil templet bli renset og stilt i tjeneste for det formål det opprinnelig var bestemt til. Det nytter ikke hvor mange kanaler, undergrunnsbaner, elektrisitetsverk og fabrikker det bygges - så lenge makthaverne i Moskva forfølger og dreper arbeidernes ærligste tillitsmenn, må enhver sosialist føle avsky for den tilstand som hersker. Sosialismen er ikke bare matematikk og økonomi, sosialismen har også et moralsk innhold, som er det motsatte av barbari.
Sist oppdatert 2. august 2007
[email protected]