MIA > Norsk > Referanse-arkiv > Øverland
Opprinnelig publisert i Arbeiderbladet i 1923-1924, her etter Forpostfektninger, Oslo 1939, s. 50-51.
Roald Amundsen har opdaget Sydpolen. Dermed er et nytt norsk kolonirike grunnlagt.
Den politiske og økonomiske betydning av denne erhvervelse behøver vi ikke å dvele ved. Hvad kolonier i våre dager betyr for et folk tør være selvinnlysende.
Derimot synes mange å være i villrede med Sydpolsekspedisjonens videnskapelige resultater som dog er så klare og ubestridelige.
For det første fant nemlig Roald Amundsen at det var koldt på Sydpolen. Og endelig kunde han iaktta at den var bedekket med sne og is.
Det første er godtgjort ved strengt videnskapelige målinger med et dertil medbragt termometer, den siste iakttagelseer bekreftet av samtlige deltagere i ekspedisjonen, trofaste og ærlige nordmenn og ætlinger av de gamle norske vikinger, hvis enstemmige utsagn må bringe enhver tvil til å forstumme.
Nu synes mange tegn å tyde på at der hersker lignende temperaturforhold også på Nordpolen. Å kunne fastslå dette på en videnskapelig betryggende måte vil da selvsagt være av stor interesse.
Visstnok er Nordpolen allerede opdaget av en amerikaner; men som gode nordmenn bør vi ubetinget dra dette i tvil, hvis det da ikke skulde lykkes oss å glemme det fullstendig.
Hvad skulde det forresten være i veien for å opdage Nordpolen to ganger?
Altså - Roald Amundsen akter å opdage den en gang til. Han mangler bare ennu et par små millioner (omtrent så meget som hele den norske videnskap og kunst, hele det norske kulturliv koster oss år om annet).
Hos en fryktsom natur vilde dette kanskje ha vakt betenkeligheter. Men det er nok ikke bare Sydpolen Roald Amundsen har trengt sig frem til. Uforferdet, som han er, har han også opdaget statskassen. Og det tør nok hende at resultatene av denne ekspediisjon har vært vel så verdifulle som de funn, han har gjort på Sydpolen.
Allikevel vil han denne gang ikke bent frem søke om statssbidrag. Foreløbig vil han bare gjøre gjeld, så får vi se hvordan det går. Nogen kommer jo til å betale den.
Tviler man på at det vil lønne sig?
Så hør da: Bare den luftpostrute som aktes oprettet mellem Nordpolen og Norge, antas å ville dekke omkostningene ved Roald Amundsens reise frem og tilbake. Hertil kommer hele innlandsisen, de såkalte hvite kull, nok til å dekke vintersportens behov også for de tre utålelige sommermåneder, da man ikke kan trene og altså er henvist til å sitte og pusse pokaler.
Tviler man fremdeles?
La oss da allikevel ennu en gang syvende og siste gang bevilge ham penger. La oss bevilge penger til et rummelig og komfortabelt isskap med en solid og forsvarlig lås. Sett ham inn der. Og la så den gale mannen få det så koldt som han trenger det!
Sist oppdatert 15. februar 2008
[email protected]